Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

tirsdag 28. mars 2017

Storabbor x3

Etter en helg hvor våren virkelig har meldt sin ankomst var det deilig å få full uttelling på abborfronten. Lørdagen var satt av til et effektivt abborfiske på morgenen før det skulle foregå mer sosiale ting fra ettermiddagen og utover.
Sola skulle vise seg å både varme godt og gjøre isforholdene utfordrende denne lørdagen.
05:00 var jeg oppe og klar for dyst. Det meste av utstyr var pakket i bilen kvelden før, men det måtte bæres litt klær og mat før jeg kunne starte opp og begi meg mot abbormekka. Etter et par timers kjøring og organisering av pulk var jeg klar for å lokalisere den forvalgte fiskeplassen. Ettersom isen "hjemme" er godt over halvmeteren var jeg også spent på hvordan det skulle gå å bore x antall hull med hånddrevet bor på 205 mm størrelse, men det viste seg å gå fint da isen ikke var like ekstrem. Et godt isbor hjelper også...
Isfiskepulk føles helt essensielt når man skal meite på isen. Uten denne hadde det blitt mye bæring!
Pulken, som jeg kjøpte tidligere i vinter hos Stonefly sportsfiske på Gran, har rukket å være med på mange turer. Tidligere har jeg tatt med meg meitestenger og diverse i en pose fra Ikea, i tillegg til ryggsekken som alltid er med på tur. Med pulk kan man tillate seg å ta med enda litt til for å gjøre turen mer behagelig. Man slipper i hvert fall å bli gjennomsvett før fisket starter. 

På bildet over ser man pulken med det meste av oppakningen. Den har plass til alle stengene, et par isbor, ekkolodd med tilhørende batteri, campingstol og diverse småplukk. Av gammel vane bærer jeg med meg en ryggsekk også hvor jeg har avkrokingsutstyr samt lettere isfiskeutstyr i form av pilkestikke og mormyshkastikker. Et par bokser med et utvalg mormyshka, balansepilker og andre pilker er også med.
Fredagskvelden dukket det opp en pakke i posten med et sett tripods til isfiske. 
Jeg har brukt å legge stengene rett på isen når jeg meiter, med nappvarsler i form av vippe. For mer beskrivelse av dette enkle oppsettet, samt bilder, se her. På denne turen hadde jeg med noen nyinnkjøpte tripods jeg hadde lyst til å teste ut. Som vist på bildet over kommer de med en v-formet stanghviler. Det medfølger også en adapter slik at man kan skru på en elektronisk nappvarsler. Tripodene er av den enkle typen og fås kjøpt hos dedikerte sportsfiskebutikker. 

Man ser på bildet at stanga blir stående med for skarp vinkel ved bruk av kun èn tripod, og disse er ikke justerbare så alternativet blir å kappe beina. Isvippene jeg bruker plasseres som regel tvers over hullet i forhold til stanga, og skal spennes opp i bue nedover mot hullet. Da er det ikke optimalt med en stang pekende oppover, så løsningen for min del ble to tripoder per stang for å få lagt stanga horisontalt. Er det kaldt, og snø eller vann på isen er det definitivt en fordel å få løftet både sene og snelle opp. Jeg har sett varianter hvor slike v-formete stanghvilere har blitt skrudd ned i for eksempel en gammel markboks eller maggotboks. Det gir samme effekt som tripod'ene på bildet, men du holder stanga nærmere isen. 

Dagens første fisk var ei hissig smågjedde som tok agnet allerede på nedslipp. Jeg skal innrømme at jeg da ble litt skeptisk til valg av plass, men det var det heldigvis ingen grunn til. Gjedde ble sluppet ut igjen uten noe problem, men krokfortommen måtte naturligvis skiftes ut, da 0,20 til 0,40 fluorcarbon får juling av gjeddetenner.
Morgenstemning!
Stengene jeg har brukt til ismeite denne sesongen skrev Dag og jeg en oppsumering om her. Det var et par av disse som fikk kjørt seg i dag også, med gjedde på Ugly Stik og storabbor på Veritas. Gjeddefisket ble tydeligvis unnagjort med en gang, for etter å ha sluppet ut igjen gjedda fikk jeg plassert ut resten av stengene i fred, og satt meg ned for en liten matbit før det skjedde noe mer spennende.
Det aller beste med ismeite er at du ikke vet når fisken tar agnet ditt, om den i det hele tatt gjør det. Derfor snur det fra å være helt stille til totalt kaos på brøkdelen av et sekund. Den første stanga det var fisk på var Veritas'en. Den er såpass myk at selv mindre fisker gir en artig kamp. Da sier det seg selv at de litt større fiskene blir en heftig opplevelse!
Måtte ta et slags gjellegrep for å lure denne opp hullet. Tommelgrepet var utelukket da jeg var redd den skulle sluke hele hånda ;)
Dagens første abbor var et faktum etter en drøy times fiske. Med en lengde rundt 46 cm er det en drøy debutfisk! Da jeg kom frem til hullet så jeg av vinkelen på sena at fisken hadde valgt å dra strake veien utover mot dypere vann. Dette medførte en litt kjip vinkel på hovedsena av braid (fireline), men den klarte seg etter forholdene veldig bra. Det var litt nervepirrende å kjenne at sena skrapet på iskanten, så en del av fighten foregikk derfor med stanga nedi hullet for å få stangtuppen under iskanten. Jeg har den korteste av to Veritas-modeller, så her kunne jeg fint hatt den lengre versjonen. Den har også noe mer ryggrad, slik at man kan kontrollere fisken litt bedre. 
En godt fornøyd fisker med en stor, og gammel abbor.
Etter noen bilder og jubelbrøl fikk abboren friheten tilbake. En ny mort ble ofret og stanga var klar for runde to.
Ganske bred, men ingen superkondis.
De obligatoriske skrytebildene ble sendt ut mens jeg ventet på at det skulle skje noe mer spennende. Det var dårlig med selskap på isen, for de eneste jeg hørte og så var en og annen gås. 

Som jeg skrev tidligere er noe av sjarmen med meite at man går fra null aktivitet til full rulle. Nettopp det skjedde en liten stund etter den første abboren...
Jeg trenger større kasse. 40 cm lengde ble for lite :)
Jeg satt godt tilbakelent i campingstolen min ca 5 meter unna en av stengene da jeg fikk se ei vippe som akkurat hadde løst ut. Som vanlig var det stanga lengst unna det nå var fisk på, som medførte visse utfordringer da det fine været hadde tæret på overflaten på den allerede blanke isen. Godt feste på grunn av nattefrost var nå forvandlet til nypolert skøyteis, og det var langt fra noe elegant syn der jeg jobbet meg fremover. Dette var samme hullet som jeg tok gjedde i, så det føltes rimelig sikkert at dette var nok en liten snipe. Jeg hadde dessuten fått en svær abbor allerede, og å skulle få to på samme korte turen føltes litt i overkant. Heldigvis tok jeg feil, for opp hullet kom nok en grov abbor. Denne hadde nesten samme målene som den første, men en "flekk" på undersiden avslørte at det var snakk om to forskjellige fisker. Kondisjonen på den siste var heller ikke imponerende.

Mens jeg håndterte abboren passet jeg på å sjekke om alt var rolig rundt meg. Til stor overraskelse sto nok ei vippe og ristet, denne gangen rett ved siden av campingstolen. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta med både fisk og stang over til basecamp ved den svaiende vippa, for så å putte fisken i ei balje med vann mens jeg satte nok et mothugg.
En av de to største.
To flotte fisker i balja var et magisk syn! Å få bekreftet at de begge var over 40 cm var også deilig. Dette var en av de "sjeldne" turene hvor alt klaffet, og fasiten i det jeg tuslet av isen rundt klokka 11 var altså en snipe og tre fine abborer. De to største abborene var begge rundt 46 cm, mens den minste var 43 cm. 

Buksevann, jeg kommer tilbake når isen har gått!

onsdag 22. mars 2017

Portabel farkost - Fiskekajakk del I

For sesongen 2017 har jeg skaffet meg en såkalt fiskekajakk, også kalt sit on top kayak. Bakgrunnen for å kjøpe kajakk er rett og slett et ønske om effektivt fiske i vann hvor jeg ikke har tilgang på båt.


Dette er typiske skogsvann, og jeg har funnet ut at jeg har rett i underkant av 10 slike vann i mitt nærområde. Når jeg snakker om nærområdet er det alt som har en radius på drøye 3 mil. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i et ønske om en portabel løsning for slike vann. Alle tre i Team Colibri har valgt en form for portabel løsning foran årets sesong. Førstemann ut, Erik, har valgt å gå for en alubåt, og hans første eventyr med den kan du lese her.
Old Town Predator MX med Norges 4. største innsjø i bakgrunnen
Jeg valgte å kjøpe meg en Old Town Predator MX hos West System i Oslo. Old Town Canoes and Kayaks er et amerikansk firma kjent for noen av de aller råeste fiskekajakkene. Dette selskapet utvikler også kajakkene med navn Ocean Kayak, kjent som meget habile fiskekajakker for litt røffere og saltere forhold enn jeg personlig kommer til å prøve meg på.

Min kajakk er altså en del av predatorserien som stadig utvides. Modellen jeg har valgt kom sammen med modellen 13 for ca 3-4 år siden og begge har vunnet flere utmerkelser for beste fiskekajakk i USA. Den største i serien er XL, som også kan utstyres med en Minn Kota motor. Nyeste tilskudd er PDL, som rett og slett er en pedaldrevet versjon.
MX står for mixed waters og i det ligger det at kajakken takler rennende vann like bra som stille vann. Den er noe kortere enn resten av Predator-serien, men holder mer eller mindre samme bredde. Den har mye til felles med Predator 13 (fot), men har et helt åpent dekk foran setet, som gir god plass til en som liker å stå å fiske. Jeg har lest meg frem til at Predator 13 er mer retningsstabil og raskere enn MX, men når jeg veide ulempene opp mot fordelene var det likevel et enkelt valg :)
Åpent dekk foran setet. Fothvilere på hver side, totalt 4 festeplater foran og et relativt stort og vanntett rom i front.
Foruten budsjett er valg av MX begrunnet med kriteriene om manøvrerbarhet, relativt lett å håndtere på land samt at man kan fiske stående. I bildet over kan man se det som skiller MX fra de andre modellene, nemlig det åpne dekket. Her har de andre modellene ulike varianter av konsoller som etter mitt syn tar mye plass der man ellers kan plassere beina.
Foran i kajakken er det et tørt oppbevaringsrom med plass til ekstra klær og annet utstyr.
De aller fleste fiskekajakkene jeg har sett på har hatt et rom for oppbevaring av nødvendig utstyr. På Old Town kajakkene er dette rommet sikret med et lokk med vanntett click seal som innebærer at rommet holdes tørt. Jeg ser for meg at et tørst skift, niste og noe fiskeutstyr fort kan finne veien ned i dette rommet i forkant av en utflukt.
MX sett bakfra med "lasteplan" utstyrt med stropper. Det er også en oppbevaringslomme på stolryggen. 
Hoveddelen av fiskeutstyret kommer til å bli oppbevart bak setet der det er plass til en middels stor fiskebag. Den kan festes med stropper, men bør kanskje sikres med et tau. Når setet er oppslått er det også plass til en boks med baits mellom setet og stanga som stiver av skroget. På hver side av setet er det også en lomme med plass til litt utstyr som små slukbokser, kniver eller tenger.

Ettersom jeg foreløpig bare har testet kajakken uten fiskeutstyr er det mye som gjenstår før jeg finner min optimale setup for fiske. Med meg fra handleturen hos West System, som ikke er montert på kajakken ennå er en Scotty stangholder. Den skal på plass ganske raskt og dersom det virker ålreit å dorge med kajakk kommer det nok til å bli innkjøp av en holder til! Plassering av holder er heller ikke bestemt, men fordelen med Old Town Predator er at de er utstyrt med 6 monteringsplater, 4 foran og 2 bak. Plasseringen av disse ser man på bildet over. Disse platene skrus av kajakken før man borer hull og fester tilbehør. På den måten slipper man å bore i selve skroget. En annen fordel er at platene kan bytte plass, noe som er fint, ettersom jeg ikke vet om jeg vil ha stangholder lengst fremme, bak eller rett foran setet.
Årets første tur på åpent vann, og den første i en kajakk noensinne!
I løpet av testturen fikk jeg prøvd de to posisjonene setet kan festes i og likte begge veldig godt. Setet kan settes i en såkalt "high position" som innebærer at man sitter på høyde med, eller litt over kanten på kajakken.
Vesentlig forskjell i setehøyde, men minimal forskjell i stabilitet.
Man merker stor forskjell på seteplassering, og gjennom videoer på Youtube fortelles det at å sette setet i den høye posisjonen gjør fisking enklere, samtidig som man mister litt stabilitet. Jeg har foreløpig kun prøvd kajakken til padling, men merket ingen stor forskjell i stabilitet. Fordelen med den høye setestillingen er nettopp det at man kommer høyere opp fra vannet. Ved fisking får jeg muligheten til å vinkle stanga mer ned mot vannskorpa som jeg er vant med fra båt.

Her ses setet i den laveste posisjonen.
Hvilken setestilling som er å foretrekke kommer til å ta litt tid å finne ut av, men jeg skal definitivt prøve begge deler. Jeg kan se for meg at lengre transportetapper og dorging gjennomføres i lav posisjon da det medfører en mer behagelig høyde i forhold til selve padlingen.
Ser frem til flere slike dager i kajakk!
Prøveturen med kajakk gikk over all forventning og hverken jeg eller annenpiloten ble våte i vårt første møte med kajakk. Det lover godt for tiden fremover, og til neste tur skal fiskeutstyret være på plass!

Fortsettelse følger...

mandag 20. mars 2017

Stor, større, størst?

Skjermene vi bruker i båtene våre kan vise stadig mer informasjon, og med det kommer ønsket om stadig mer skjermflate.

Jeg og flere med meg har derfor hatt flere skjermer i båten lenge, slik at ting som kart og ekkolodd kan kjøres på hver sin skjerm men med fult nettverk i mellom så de deler alt av data. Men de siste par årene har produsentene virkelig giret opp på skjermstørrelse, og de fleste leverer nå virkelig store skjermer som fortsatt kan monteres med brakett for de som ønsker det.
Mange bekker små...
Ikke uventet kommer Lowrance med en HDS Carbon 16. Som for øvrige HDS Carbon er også denne basert på tilsvarende Simrad, dvs NSS Evo3. Vi gikk grundig igjennom småsøsknene i 7, 9 og 12 i DENNE artikkelen så nå kikker vi bare på 16.
Lowrance HDS Carbon 16

Oppløsningen er på 1920X1080, dvs full HD, men det må nesten til på en skjerm som er ca 40 cm diagonalt. Jeg er litt skuffet over mangelen på USB eller HDMI, Simrads største NSS har HDMI-ut. Dermed blir også denne artikkelen om HDS 16 Carbon kort, fordi det ikke er andre forskjeller mot dens mindre søsken enn størrelse og oppløsning. Vi får fylle på litt ved å vise de ulike panelkonfigurasjonene, med andre ord alternativene for å dele opp skjermen i ulike bilder:

Panelkonfigurasjon

Les Lowrance egne spesifikasjoner HER.


Hva med konkurrentene?

Humminbirds Solix kommer i en 15,4" som du kan lese mer om i DENNE artikkelen. Oppløsningen er 1280X800. Her er Solix 15 ved siden av "lillebror" Solix 12 under båtmessen i Gøteborg.
Humminbird Solix

Simrad NSS Evo3 kommer i en 16" som du kan lese mer om i DENNE artikkelen. Oppløsningen er full HD (1920X1080) med IPS-skjerm og HDMI-ut.
Simrad NSS 16 Evo3

Garmin GPSMAP 7416xsv  kommer i en 16", de mindre kan du lese mer om i DENNE artikkelen. Oppløsningen er 1366X768 og den har video ut.
Garmin GPSMAP 7416XSV


En soleklar ulempe med størrelse er vekt og strømforbruk. Dette er skjermer som krever et stødig underlag, de veier ca 4,5-5,5 kg. Så fort du øker lysstyrken drar strømforbruket på. Du ser veldig fort på et maksimalt forbruk på 5A på disse skjermene så de krever i praksis at du har motoren i gang når de er på ved mindre du har en skikkelig batteribank for formålet. Trøsten er at du neppe trenger varmer i båten, de avgir nemlig også endel varme. :)

Raymarine gS (gS165 og gS195) sammen med Simrad NSO og Garmin 84xx (og 80xx) er skjermer basert på flush-montering og tilkobling av ymse moduler. De er dessuten såpass dyre at de faller litt utenfor de jeg skriver om lengre opp her. Men har du et par hundre tusen til overs så hvorfor ikke?