Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

fredag 23. februar 2018

Starweld - tanker rundt stangholdere

Tiden til jeg får min Starweld Fusion 16DC kan ikke gå fort nok. Men i mellomtiden grubles det hardt rundt utstyret i båten , og hvordan dette skal monteres på best mulig måte.

HER skrev jeg om avgjørelsen om akkurat denne båten, og HER la jeg ut en drøss av Starwelds egne bilder samt så på utstyr for montering fra vindskjermen og bakover (Bert`s Custom Tackle). Nå er det tid for å tenke litt på hva som skal monteres fra vindskjermen og fremover.

Jeg har kjøpt en brukt Bios trollingmast, som skal settes i stand og monteres foran. Den havner rett bak en Motorguide Xi5 24V/80 LBS frontmontert elmotor som jeg tar med meg over fra den gamle båten. Trollingmasten vil brukes med planerboard de få gangene jeg kjører på steder hvor slikt utstyr er aktuelt (primært i Sverige, siden norske grunneiere og byråkrater tydeligvis tror mange fiskestenger fanger mer fisk enn feks garn.) Et typisk trollingoppsett er ti stenger, hvorav to på dypriggene montert bak. Da gjenstår 8 stenger ut på planerboard, 4 på hver side av båten. Det høres kanskje rart ut for en som ikke har prøvd trolling, men i mine øyne er nettopp stangholdere og plassering av de noe av det aller viktigste i en trollingbåt. Man må ha mange nok, helst så mange at man kan flytte rundt på stengene uten å "slippe opp" for stangholdere, og de må plasseres så de er praktiske i bruk og helst ute av veien ellers. Dette har veldig mye å si for senere trivsel i båten, så her bør man tenke seg godt om.

Slik jeg ser det har jeg fire alternativer for stangholdere til disse 8 stengene:
  1. Stangholdere bak vindskjermen, feks Rod Tree
  2. Stangholdere foran vindskjermen, rekkemontert langsmed ripa.
  3. Stangholdere foran vindskjermen, montert på rør/ stativ på tvers av kastedekket.
  4. Stangholdere festet på planerboardmasten.
Det første alternativet er jeg tvilende til at blir særlig vellykket. Årsaken er rett og slett at stengene da havner lengre bak på båten enn der sena festes i utløserklypene på planerboardlinen. dette blir særlig et problem på de to stengene som går nærmest båten. Når klypa da løser ut med en (forhåpentligvis) drøy ørret eller laks i enden, vil fisken få slakk sene. Slakk sene er ofte ensbetydende med å miste fisk, og det liker jeg selvfølgelig dårlig. Jeg setter gjerne ut fisk jeg har fått, men vil helst ha de en runde i håven først...
Alternativ 1, Rod Tree.
Alternativ to kan enten være en fastmontert variant, eller avtagbar hvor bare festene er permanente.
Montering langsmed.

Alternativ tre må være avtagbar hvor bare festene er permanente. Den vil ellers opplagt være i veien ved andre typer fiske, og ikke minst når man skal ut og inn av båten. Fordelen med å plassere stangholderne på tvers av båten, er at de da står mer "naturlig" i forhold til planerboardklypene ute på planerboardlinen. Det er også mindre sjangs for at stangtuppene slår i hverandre, og mindre sjangs for at sene som løser ut på stang en, drar med seg stangtuppen på stang to, tre eller fire. Jeg har derfor brukt stangholdere på tvers i de to foregående båtene mine, her er takstativet på den forrige båten min:
Takstativ på Guymarine Evada 540.

Siden Starwelden ikke har noe tak å montere på, sier det seg selv at et takstativ er uaktuelt. Jeg kunne sett på en targabøyle, enten over vindskjermen eller helt bakerst over motor og akterspeil. Ulempen med en slik targa er at den bygger endel i høyden, og kan skape trøbbel med kalesje eller gi hodepine (bokstavelig talt, det er fort gjort å skalle i den.) 

Med permanente fester på innsiden av ripa foran, kan et rør stå på tvers av fremre kastedekk, og på det røret kan jeg montere stangholdere av rørtypen:

Alternativ for montering på tvers.
Alternativ tre minner forøvrig veldig om løsningen jeg hadde i en tidligere båt. Min Silver Colibri:
Stenger overalt i Silver Colibri. (foto: Artsfiske ved Andreas Næristorp)
Alternativ fire kom jeg over litt tilfeldig i en av trollinggruppene på Facebook. Der så jeg en som hadde åpen båt med planerboardmast i front, men som hadde en tilsynelatende genial løsning på stangholdere.
Stangholdere på masten.
Han hadde enkelt og greit sveiset fast tre doble stangholdere til selve trollingmasten. Stangholderne var litt vinklet bakover så ikke stangtuppene skulle slå i planerboardlinene, og de nederste hadde et smalere feste enn de over så man fikk spredd stengene litt. Siden planerboardspolene kan flyttes oppover og nedover selve masten, har man ganske mye tilgjengelig mast å montere stangholdere på. Men som nevnt over trenger jeg totalt fire holdere på hver side for å få det helt optimalt, så vi får se hva jeg har av plass å gå på i praksis. dette må uansett gjøres via et sveiserverksted, så det skjer ikke før jeg har båten her.

Umiddelbart virker alternativ fire som den beste løsningen. 

Da er det fortsatt enkelt å komme til elmotoren, som vil bli brukt også under trolling, og oppsettet kan enkelt fjernes når det ikke skal trolles.



Hvis du synes dette var spennende lesestoff, så ta gjerne en kikk på DENNE artikkelen om utstyr ved trolling.

fredag 16. februar 2018

Softwareoppdatering: Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon

Softwareoppdatering fra Lowrance (og Simrad) er et like sikkert vårtegn som plussgrader. Her følger litt info om denne vårens oppdatering.

Denne oppdateringen handler hovedsakelig om tre ting, merk at den ene kun kommer på HDS Carbon:
  • FishReveal
  • High-Visibility Color Scheme (kun Carbon)
  • Navigasjonspalett for C-Map
FishReveal er en funksjon hvor noe informasjon fra 2D-bildet legges over downscanbildet, nærmere bestemt det ekkoloddet antar er fisk. De av oss som har kjørt med Simrad og Lowrance vet at de lenge har hatt en mulighet til å legge DownScan-bildet over 2D-bildet, men her snur de på flisa og legger inn en algoritme som sorterer bort informasjon fra 2D som man antar IKKE er fisk, før det gjenværende legges over.

Hvis du har studert DownScan litt (eller vært på ett av mine foredrag) så vet du at fisk typisk vises som små riskorn på DownScan, kontra de større fargerike buene på 2D. For ordens skyld, slik ser fisk ut på 2D så lenge båten beveger seg, store fine buer:
Fisk på 2D.
Slik ser fisk ut på DownScan:
Fisk på downscan.
Slik blir dette seende ut med FishReveal:
FishReveal på downscan
Dette høre enkelt ut, gjør det ikke? Men det er alt annet enn enkelt. Hvis du har sett hvordan 2D viser et sunkent tre eller en klynge vasspest, så vet du at det blir en stor smørje. Man må med andre ord ha en algoritme som sorterer bort "smørja" før informasjonen legges på downscan. Uten den vil man bare ødelegge downscanbildet og poenget forsvinner. Hvis algoritmen er god blir resultatet bra (som i bildet fra Lowrance sin egen informasjon) så jeg er spent på å teste dette ute på vannet til våren. Ikke minst for abborfisket ser jeg noen muligheter her, men i prinsippet bør dette kunne brukes på alle fiskearter som liker å stå inne i eller tett på struktur og vegetasjon. En klar tommel opp fra oss der.

High-Visibility Color Scheme, eller kontrastoptimalisering på norsk, er utvilsomt et forsøk å å kontre konkurrenten Humminbirds MEGA, med andre ord høyfrekvent SideImaging. MEGA er unektelig helt topp på kort hold, og gir fantastiske bilder av struktur på 5-20 meters hold og relativt grunt vann. Utfordringen for Humminbird har vært avstand eller utfordrende forhold med turbulent vann, der fungerer ikke MEGA i det hele tatt. Dog fikk Humminbird et løft også under slike forhold (vi kan kalle slike forhold "typisk norske") ved å bruke chirp på sin SideImaging også på lavere frekvens.

Den nye funksjonaliteten kommer bare på Carbon, men vil fungere med TotalScan, LSS-2 og StructureScan 3D så lenge disse er koblet til en HDS Carbon. Via 9 nye fargepaletter, alle med kontrastoptimalisering, skal SideScan nå kunne vise fisk bedre, både enkeltfisk og fiskestimer, og fremheve struktur.
Joda, dette ser unektelig bedre ut.
Om dette faktisk fungerer som antatt er et åpent spørsmål. Så langt har ikke Lowrance klart å legge frem sammenlikningsbare skjermbilder, de to over inkludert. Ser du på temperaturen på de to bildene så ser du at disse bildene er tatt på helt forskjellige tidspunkter. Forskjellen kan med andre ord like gjerne komme av varierende forhold, som forbedret funksjonalitet. Også det andre eksempelbildet som brukes på nett bærer preg av dette:
Noe er rart her.....
Misforstå meg rett, jeg har ingen grunn til å tvile på at dette er en reell forbedring, men nøyaktig hvor mye bedre det er skal jeg se selv på vannet før jeg konkluderer. Det verserer også et tredje bilde, som sammenlikner ny funksjonalitet med konkurrenten. På det bildet er konkurrentens bilde preget av feil innstillinger, og sammenlikningen blir derfor helt urimelig. Lowrance, her må dere jaggu skjerpe dere på bruk av før og etter som dokumentasjon på endringer for dette er flaut å se på.

Den siste endringen gjelder for Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon, og endrer på hvordan C-Map (ikke Genesis) fremstilles. Poenget er å gjøre bildet lettere å tolke med zoom ganske langt ut. Hvor er det dypt, og hvor er det grunt? Dette endrer du under "Vis" i menyen på kartplotteren.
Endring av palett på C-Map
Den nye paletten er ganske lik den du får til med Navionics Platinum (ikke Navionics+ dessverre) og jeg liker den godt.

Oppdateringene kommer på nettsidene til Lowrance i løpet av mars.

Offisiell informasjon kan du lese i DETTE PDF-dokumentet, det er også herfra bildene av ny software er hentet fra.

mandag 5. februar 2018

Husk å lade!

Februar er kanskje ikke lys og mild, men det går i det minste mot åpent vann og båtsesong. Allerede nå er det en forberedelse du bør ha kontroll på for å sikre en problemfri sesongstart.

Alle batterier taper seg over tid, selv om de ikke brukes. Ved lagring skal batterier helst oppbevares kjølig, og vedlikeholdslades med jevne mellomrom. Dette gjelder uansett batteritype. Under ser du batteristatusen på Topband-batteriet jeg langtidstester etter at det har stått ubrukt i fire måneder:
28% tap av kapasitet på 4 måneder.
Batteriet har tapt 28% av sin kapasitet (SOC) på fire måneder. LiFePo taper tilsynelatende kapasitet noe raskere enn mine blybaserte batterier, og tar heldigvis mindre skade av det, men poenget er at batterier lades ut av seg selv uansett type og prislapp.

Eksempelet over er ekstremt, og en konsekvens av bevisst "mishandling" fra min side siden jeg nettopp ønsker å teste dette batteriet for å se hva det tåler. Den typen neglisjering av et batteri er ikke å anbefale, uansett type, men særlig blybaserte batterier som "fritidsbatterier", "startbatterier", gel og AMG tåler dette dårlig. Disse batteritypene er alle blybaserte og vil sulfatere etterhvert som spenningen (V) i batteriet går nedover. Blir spenningen lav kan dessuten batteriet fryse, dersom du oppbevarer det utendørs. Batterier bør lagres i plussgrader, men hvis du av en eller annen grunn må lagre i minusgrader er det ekstra viktig å vedlikeholdslade jevnlig.
Eksempel på god batterilader med justeringsmuligheter.
Jeg lader selvfølgelig batteriene mine etter bruk, men jeg tar også et par runder med vedlikeholdslading gjennom vinteren. Typisk en økt på senhøsten etter at båten(e) er satt bort for sesongen i november/ desember, så en runde i januar/ februar og så siste runde i april/ mai når båtene klargjøres for ny sesong. På denne måten står ingen av batteriene mine lengre tid uten lading og jeg får dessuten en pekepinn på status på batteriene før sesongen starter. Ved å kikke litt på laderen underveis og etter lading får jeg en rimelig god ide om status på hvert enkelt batteri.

Så hvorfor ikke ta en økt nå? Koble opp laderen og lett din egen samvittighet samtidig som du gjør både deg selv og batteriet ditt en tjeneste.

Noen tommelfingerregler ved lading:


  • Batterier må lades selv om de ikke brukes.
  • Batterier SKAL lades hver gang de har vært brukt, så fort som mulig.
  • Batterier bør lagres i plussgrader.
  • Bruk en lader som har minst 10% kapasitet av batteriet.
  • ALLTID koble fra laderen når ladingen er ferdig.
For batterier som lagres i båten er et batteriovervåkingssystem å anbefale. Enkelt og ganske billig er CTEK Battery Sense, mens Simarine PICO er et eksempel på et mer avansert system. Førstnevnte har vi testet, se linken, mens sistnevnte blir testet i 2018.