Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

søndag 21. mai 2017

Restaurering av tilhenger til portabel farkost, del 1

Fra trafikkfelle til kanohenger, del 1

Jeg har arvet en tilhenger fra 1973. Da jeg fikk den var den i sørgelig forfatning. Råtten kasse og gulv, rusten og med punkterte dekk. Ti år bak en garasje ute i vær og vind hadde gjort sitt. I de flestes øyne var dette søppel...


Stusselig utgangspunkt...

Hvorfor akkurat denne tilhengeren?

I Norge har vi et regelverk som sier at største tillatte hastighet for ubremset tilhenger er 60km/t. Imidlertid kan den kjøres i 80km/t dersom aktuell vekt (tilhenger + last) ikke overstiger 300kg. Moderne hengere er tyngre og mer solide enn de gamle, og tåler mer last, men til gjengjeld skal det ganske lite til før vekten passerer 300kg.
Jeg så imidlertid en klar fordel med akkurat denne modellen; den har et langt drag. I tillegg var den registrert, og vognkortet fantes fortsatt. Regelverket for ombygging er strengt, så det var viktig å ikke gjøre noe med grunnkonstruksjonen. Planen var ny plate og en enkel løsning for montering av kano/kajakk.

Historisk vognkort.
Tidligere har jeg holdt på en del med veteranbil, og jeg bestemte meg for å ta en ørliten reise tilbake dit. En slik farkost har så lav vekt at det ville være mulig å ha en slik ekvipasje som lovlig kunne kjøres i 80km/t. Jeg har en varehenger med bremser, men det fristet å kunne ha kanoen ferdig rigget og klar for tur. Kanoen ligger på hytta store deler av sesongen, og derfor ville det være praktisk med en ekstra henger.


Etter første runde med vinkelsliperen.
Demonteringen
Prosjektet startet med noen særdeles aktive timer med vinkelsliperen. Kassa gikk i oppløsning da jeg skulle løfte den av hengeren. Lamper og ledningsnett var råttent og ødelagt, og ikke noe å ta vare på. Det er svært få bolter som har sittet i 40 år som er lette å skru av, så samtlige måtte kappes. Jeg valgte å kappe løs den gamle kulekoblingen også. En ny ville gjøre et godt innhugg i prosjektbudsjettet, men jeg tok ikke sjansen på at hengeren skulle løsne på veien. Skjermene var bulkete og revet løs fra en del av festene. Til slutt satt jeg igjen med tre deler; ramma, draget og akslingen med hjul.

Etter enda flere timer med vinkelsliperen.
Rustfjerning og maling
Neste steg på veien var rustfjerning. Her finnes det et utall måter å angripe problemet på, hvor sandblåsing nok er det beste. Det koster en del, hvis man ikke kjenner noen eller har utstyr, og siden poenget her var å holde kostnadene på et fornuftig nivå valgte jeg å slipe delene selv. Dette ga et resultat jeg kunne leve med, til prisen av noen slipeskiver og stålbørster til drillen. Etterpå ble de satt inn med Ferrobet, som er et middel som skal stoppe og løse opp rust. Dette middelet fikk virke noen dager. Delene var da blitt mørke, og mye av rusten som var igjen var blitt svart og ganske porøs. Til slutt gikk jeg over med vinkelsliper med slipeplate og vasket med tynner.

Delene var nå klare for maling, og ble hengt opp i taket i garasjen. Noen bukker kommer godt med for å få ramma opp fra gulvet. Jeg valgte å male ramma på undersiden først, for siden å snu den rundt og male oversiden.
Jeg gjorde ferdig alt som skulle monteres på hengeren før jeg malte, rett og slett fordi det er lettere å merke på bart metall og for å ikke ripe/ødelegge malingen. Det finnes et hav av maling som egner seg til slike prosjekter. Enkelte krever forbehandling med grunning. De vanligste er Hammerrite og Bengalakk. Disse finnes både i blank og såkalt hammerslag, som skal tåle mer juling. Jeg valgte Bengalakk i hammerslag til dette prosjektet.

Bytte av hjullager
Noen av de viktigste delene på en tilhenger er hjullagerene. Ved langvarig bruk eller høy belastning vil lagerene slites, og den begynnende indikasjonen på slitasje er slark i hjul. Akkurat slarken er forsåvidt ikke farlig, bortsett fra at det raskt blir verre, men når lagerene slites vil friksjonen øke. De blir varme, og vil til slutt skjære seg. Det vil si at lageret og akselen/hjulet står. Da kan det oppstå farlige situasjoner. Er du heldig slipper du unna med en (unødvendig) punktering. Altfor mange kjører rundt med slitte lagere. Det trenger ikke nødvendigvis å være vanskelig å bytte selv, med vanlig verktøy og litt enkel mekanisk forståelse. På mitt prosjekt var ikke bytte av hjullagere påkrevet, men siden den har stått i mange år var jeg i tvil om hva som ville skje når jeg begynte å bruke den.

Hjullagere banket ut, klart for vask og lakk.
Det finnes mange varianter av hjullagere på hengere. Noen patenter innebærer at lagerene er krympet/presset på akselen. Da må de som oftest skjæres av eller varmes ved demontering. For å få på nye lagere kreves det en litt mer omstendelig prosess, og gjerne litt utstyr.
På min henger sitter lagerene inni selve spindelen. For å få dem ut var det bare å banke dem ut motsatt vei. Simringene som skal sitte innerst på spindelen mot akselen var skikkelig dårlige. Disse skal sørge for at støv og skitt ikke kommer inn i lagerene fra innsiden av spindelen. Siden hengeren i sin nye tilværelse kanskje kommer til å bli dyppet i vann bestemte jeg meg for å bytte dem også.
Den største produsenten av kulelagere til hengere er SKF. Nummeret på lageret står som regel stemplet inn på en av sidene.

Som så mye annet fantes disse lagerene på Biltema. De er kanskje ikke produsert av SKF, men de er identiske, og til gjengjeld er de forseglet. Totalkostnad for alle fire lagerene ble rett i underkant av to hundre kroner. Simringene var litt verre å få tak i, og måtte bestilles i en spesialforretning. Prisen på disse ble i overkant av to hundre kroner.

Nye lagere på plass.

Simringene på plass.
Etter å ha rengjort og malt spindelene var det på tide å få på plass de nye lagerene. For å få dem inn smurte jeg innsiden av spindelene med hjullagerfett. I tillegg fikk jeg et tips av en mekanikerkompis; putt lagerene i fryseren ett døgn før du skal montere dem! Metall krymper jo i lav temperatur. Jeg tok ut ett og ett lager av fryseren, og oppdaget at det var tilstrekkelig å banke lett på lagerene for å få dem inn. Til denne jobben lønner det seg å bruke en stor pipe eller hylse som passer med den ytre lagerringen. Simringen banket jeg forsiktig på plass med en plasthammer.

Akselen er rengjort og påført fett.

Spindelen satt på plass.

Mutter og splittpinne.


Det originale lokket tilbake på plassen sin...
Deretter smurte jeg opp akselen og banket spindelen forsiktig på plass. Skiva som skulle på mellom lager og mutter var konisk for å kun ligge an mot den indre lagerringen. Mutteren på akselen skal ikke dras hardt til, det holder nesten å skru den til for hånd. For å sikre at mutteren ikke skal løsne sikres den med en splittpinne. Det er selvfølgelig viktig å kontrollere lagerene ved å kjenne på hjulene etter litt bruk, og etterstramme om nødvendig.

I neste del fortsetter monteringen og ferdigstillelsen av prosjektet...

lørdag 13. mai 2017

Pandoras Eske - elektronikk til Blikkboksen

"Blikkboksen", min Alumarine 10, tar stadige skritt mot det jeg har som mål; en mini-fiskemaskin.

Navnet Pandoras eske fikk kassen delvis fordi jeg holdt på å skjære av meg en fingertupp da jeg skulle lage ett av hullene for gjennomføring av kabel, og delvis på grunn av støyen jeg fikk på 2D-ekkoloddet på den første turen. Turrapporten fra den turen kan du lese HER. I DENNE artikkelen så jeg på batteriet som skal drifte elektronikken ombord. Nå skal vi kikke på hva batteriet skal drifte.

Siden batteriet ble såpass lite, kunne jeg bruke en ganske liten kasse for elektronikken. Men jeg er i tvil om det batteriet jeg har kjøpt vil ha stor nok kapasitet, så for å være sikker på at kassen skal passe et større batteri også endte jeg med en kasse med god plass i. Jeg har skjermene mine montert med RAM til rekkverket, vær litt obs på at hvis du skal ha skjermer montert på selve kassen så vil en kasse med liten grunnflate, lett batteri og tung skjerm på toppen fort bli ustabil. 

Biltema verktøykasse
HER skrev jeg om kassen jeg bruker ved isfiske og tilsvarende, hvor jeg har skjermen(e) montert på toppen av kassen og blybatteri i kassen. En enklere og mindre variant av det jeg holder på med her, men en bra løsning for sin bruk. Men nå havner altså skjermene et annet sted, så jeg behøver egentlig ikke å ta hensyn til kassens stabilitet. 

La oss begynne med handlelisten:
  • Biltema verktøykasse
  • Ethernetkabel (2)
  • BlueSea sikringspanel
  • BlueSea hovedstrømsbryter
  • USB-ladepunkt
  • 6 mm vanntett gjennomføring (2)
  • 10 mm vanntett gjennomføring (2)
  • Sonarserver
  • Strømkabel til HDS PC-30-RS422 (2)
  • StructureScan HD modul
  • Strømkabel SS HD
  • 2 kv mm kvadrat kabel
  • 0,75 kv mm kabel
  • Tec7
  • M4 skruer, muttere og skiver.
  • Kabelfester og strips
StructureScan-modulen tar litt plass med sine 210(L)X191(B)X58(D), og på hver langside må man ha ekstra plass siden kontaktene til strøm og ethernet også bygger litt. Samtidig bør den monteres slik at man ser de små diodelysene, dersom man får problemer er det nødvendig å sjekke hvilke av disse som lyser eller ikke lyser.
StructureScan HD-modulen krever sin plass

Ethernetkablene tåler IKKE å bøyes for hardt. Jeg måtte beregne noen centimeter ekstra i enden hvor strømmen og giveren skal inn, og der ethernetkablene skal inn. Modulen skrur jeg fast inne i kassen, så jeg er sikker på at den ikke slenger rundt. Den festes med fire syrefaste M4 skruer med tilhørende skive og mutter, hullene tettes godt med Tec7 så alt blir tett. Alle gjennomføringer, enten det er kabler eller bare skruer, er tettet godt med Tec7. Vi bor som kjent i et land med litt ymse vær.

Testplassering
Jeg mente jeg var nøye med mål og beregning, men når jeg skulle sette modulen fast i kassen dukket det selvfølgelig opp en utfordring. Kassen som sådan er stor nok til å feste modulen på sideveggen slik jeg planla, men diverse plastdetaljer i bunnen gjorde at modulen ikke kom skikkelig ned hvis jeg monterte den på en sidevegg. Etter å ha klødd meg litt både her og der endte jeg opp med å feste modulen i bunnen av kassen. Da ryker muligheten for å bruke et stort AGM-batteri, det blir det ikke plass til, men LiFePO er vel uansett fremtiden?

De to PC-30 strømkablene til HDSene dras igjennom kabelgjennomføring på 6 mm og inn i kassen. Den ene måtte jeg utvide gummiforingen på med drillen, siden den ikke bare skulle ha strøm igjennom men også NMEA0183. Jeg lurte litt på å ha gjennomføringene i lokket, men droppet det. Fordelen med å ha de på siden er delvis at de kan festes permanent inne i kassen, jeg trenger ikke noe slark i kablene for å åpne lokket på kassen, og delvis at kassen er enklere å stable hvis den er flat på toppen.

Med gjennomføringene der, og StructureScan-modulens plassering, ga det seg selv hvor gjennomføringene for de to ethernetkablene burde være. De ble også i samme kortende av kassen. Vanligvis bruker jeg Biltemas gjennomføringer, men ethernetkabelen er en liten utfordring der. For å få kontakten gjennom plasthuset i gjennomføringen må man opp på modellen for 21mm kontakt (art 25-496), men da er hullet i gummiforingen for stort. Derimot passer gummiforingen til gjennomføringen for 16mm kontakt (art 25-495) perfekt, mens plasthuset til den er for lite. Løsningen ble å kjøpe en gjennomføring for 21mm, og så en ScanStrut-gjennomføring til 5 ganger prisen. I ScanStrutpakken følger det med diverse gummiforinger, inkludert en som passer kabelen perfekt og en som det ikke er hull i. Den uten hull kan borres opp med et 6mm borr, og brukes i Biltemas gjennomføring. Så en fra Biltema pluss en fra ScanStrut løser problemet. Man kan selvfølgelig bruke to fra ScanStrut også.
To gjennomføringer for strøm til HDSene og to for ethernetkabler. (Bildet er tatt før jeg la NMEA til den ene HDSen)
Neste gjennomføring var en større utfordring. Kabelen mellom ekkoloddgiver og modul for StructureScan er grovere enn PC-30, og har en kontakt i enden jeg ikke vil klippe og skarve. Dessuten må den kunne tas av kassen for enkel transport, siden giveren nødvendigvis vil sitte på sitt feste. Løsningen ble ganske enkel, et hakk i kassen rett under lokket som kabelen ligger i. Dette blir ikke helt vanntett, så jeg får se etter en passende gummiforing etterhvert.
Hakk for LSS-kabelen.
Jeg har montert inn en Sonarserver i kassen. Kort oppsummert gjør denne om NMEA0183-data fra HDSen til et WIFI-signal som inneholder ting som posisjon, dybde og kurs. Jeg har hatt denne Sonarserveren i den større båten min tidligere, men der har jeg også en GoFree-modul som gjør samme nytten (pluss litt til). Med Sonarserveren kan jeg bruke Navionics Sonarcharts Live på mobil og nettbrett. Dette er både praktisk under fisking/ logging, siden jeg raskt får en ide om undervannstopografien der det ikke finnes dybdekart, og mine loggdata deles med Navionics via appen. I HDSene står det minnekort som jeg lagrer sonarloggen på, for bruk med Dybdekart.no og Insight Genesis. På denne måten får jeg enkelt delt loggdata med tre systemer. Dybdekart er såpass viktig for meg at jeg ikke vil låse meg til bare en løsning. Dessuten er det litt morsomt i seg selv med WIFI i en 10-fots aluminiumsjolle? De gale har det som kjent godt og jeg er heldigvis akkurat passe "gæærn".
Sonarserver til venstre
Som du vil se av bildene har jeg forsøkt å skille strømførende kabler fra datakabler så langt det lar seg gjøre. Risikoen for støy er minimal i ett oppsett uten lading, men jeg tar ingen sjanser og separerer derfor kabler for dataflyten fra kabler for strøm. Målet er selvfølgelig så gode ekkoloddbilder som mulig, særlig med det skannende ekkoloddet. Som du kanskje har lest i de to siste turrapportene mine har jeg støy på 2D-bildet, og den støyen kommer fra StructureScan, men jeg er ikke sikker på hvorfor. (Etter litt prøving og feiling har jeg kommet til at det sannsynligvis var en kombinasjon av pinghastighet og givernes plassering på de første turene.)

Mellom sikringspanelet og batteriet sitter hovedstrømsbryteren. Med den kan alt slås av og på med bare en bryter, og risiko for krypstrøm er i praksis lik null. Det er litt unødvendig luksus og flisespikkeri med hovedstrømsbryter i denne kassen, men jeg forsøker å lage et optimal oppsett her så da tar jeg ingen snarveier. 
BlueSea hovedstrømsbryter

Stort hull for bryteren.
Slik ser bryteren ut inni.

Inne i kassen før dekselet settes på.
Ferdig koblet og med deksel på.
Som du ser av bildene over er hovedstrømsbryteren felt inn i kassen. Da behøver jeg ikke å åpne kassen for å slå alt av og på, igjen et forsøk på å minimere fuktighet og gjøre ting enkelt i bruk i jolla. 

Kabelen mellom batteri og sikringspanel er dimensjonert basert på lengden og maksimalt strømforbruk.
Forbruket er summen av:
  • HDS 5 - 0,7A
  • HDS 10m - 1A
  • Sonarserver - 0,5A (ukjent, ren tipp fra min side)
  • StructureScan modul - 0,75A
  • USB-uttak 4,2A
Sum alle forbrukere på maks: 7,15A
Nå er det svært lite trolig at alle forbrukere vil dra maksimalt samtidig, men overdimensjonering fungerer. Underdimensjonering er å be om problemer, og her er kabellengden dessuten så kort at det er snakk om ganske tynne kabler uansett. (Se ellers DENNE artikkelen om kabeldimensjoner og koblinger i båt.) Den observante leser vil se at dersom jeg faktisk hadde kjørt 7,15Ah så hadde batteriet mitt vært tomt på ca 2,5 timer. I praksis regner jeg med et løpende forbruk som gjennomsnitt på fisketur på litt under halvparten, dvs rundt 2,5-3Ah og dermed litt over seks timers driftstid på batteriet. Ett av usikkerhetsmomentene her er nettopp hva praktisk forbruk blir, det vil tiden vise.

Sikringpanelet er identisk med det jeg bruker i min større båt. BlueSea har jeg gode erfaringer med, og panelet er ryddig og praktisk lagt opp.
BlueSea sikringspanel

En fordel med dette panelet er at du kobler både positiv og negativ i samme panel, du trenger ikke egen koblingsbar for jord. Samtidig bruker det vanlige flate sikringer som du omtrent får kjøpt hvor som helst dersom behovet skulle oppstå. 12 punkter er flere enn jeg trenger, men hvem vet hva som dukker opp av artig elektronikk i fremtiden?
Sikringspanel til høyre for hovedstrømsbryter.
Det kan være på sin plass med noen ord om USB-uttak. De er selvfølgelig geniale og kan brukes til å lade det meste av mobile dingser, men man bør ha en ide om kapasiteten. Min IPad Mini skal ha uttak som kan levere minst 2,1A og helst 2,4. Mindre enn 2,4 så tar det lang tid å lade, mindre enn 2,1 så lades den mindre enn den bruker mens jeg klår på den.
Med masse A blir det liv i telefonen.

Uttaket er dobbelt, men har man dårlig tid bør bare ett brukes av gangen.
Husk at oppgitt ampere ofte er ved lading av bare en dings, kobler du to dingser i ett uttak halveres A. Derfor var min opprinnelige plan å ha to uttak på kassen min, men jeg starter pent med ett. Se ellers Panbos artikkel om USB-lading i båt for enda mer informasjon om temaet:

Sikringen av batteriet nede i kassen grubler jeg fortsatt på, delvis fordi jeg er usikker på batteristørrelsen. En løsning vil være å skjære til en plastbit og lage en skillevegg nede i kassen, en annen å skru fast fester som jeg kan tre en rem igjennom. Jeg avventer dette til jeg har kjørt litt med batteriet og funnet ut av om det er stort nok eller ei.
Stor kasse, men det ble trangt nok.
På bildet over er alt koblet opp, bortsett fra LSS-giveren som ikke er tilkoblet StructureScan-modulen. Jeg bruker strips og monteringsplater for å holde diverse kabler på plass. Disse er enkle, billige og sitter forbausende godt fast. Jeg har brukt en drøss av de i kabinbåten min, og de sitter fortsatt fast flere år etter montering.

fredag 12. mai 2017

Takk!

Det heter seg at det går opp og ned i livet, men at man uansett ender seks fot under der man startet.

De siste ukene har det gått en hel del ned for undertegnede, selv om det forhåpentligvis er langt igjen til jeg er seks fot lavere enn startpunktet. Det startet med at vi oppdaget at taket på huset lekker, så gikk sluket på badet lekk, så fikk jeg innbrudd i bilen (utstyret som forsvant ser du HER). For å toppe det hele oppdaget jeg en karosseriskade på bilen for to dager siden, som må ha kommet mens bilen stod parkert.

Heldigvis var vi forberedt på muligheten for ymse feil ved huset vi flyttet inn i i februar, også rent økonomisk. Sure penger, men penger vi tross alt har. Men med to barn og et hus som krever mye tid og penger, er budsjettet for fiskeutstyr svært begrenset om dagen. Når da det meste av trollingutstyr forsvant, så det mørkt ut for slikt fiske i min fremtid de neste par årene. Dette var utstyr jeg har akkumulert opp over 10-15 år, jeg har ingen mulighet til å erstatte det over natten.

Men så skjedde flere ting som gjorde at troen på menneskeheten fikk seg ett oppsving. Det var flere som meldte at de hadde trollingstenger til overs, mens andre meldte at de hadde komplette sett med stang og snelle jeg kunne låne. Veldig hyggelig, og kjærkomment.

Neste positive overtakelse var at Team Ambulansen dro i gang en regulær kronerulling, som fikk raskt moment på Facebook. Snekkerbua kastet seg også på og kjørte en auksjon av sine Troll-woblere hvor inntekten gikk til meg.

Per 17.05.17 har det kommet inn hele 6.750,- i den kronerullingen. Jeg er helt himmelfallen.


Siden utstyret forsvant fra min bil, gikk dette på bilforsikringen og ikke reise- eller båtforsikringen. På de to siste har jeg langt høyere dekning for løsøre, mens bilforsikringen begrenser tyveri av bagasje til maksimalt 5000,- Så da har jeg 11.750,- å handle utstyr for. Jeg skal tygge litt på hvordan jeg skal få maksimalt ut av de pengene. Jeg er fristet til å prøve å få så mange sett (stang+snelle) ut av det som mulig, kontra å kjøpe noen få sett tilsvarende det jeg hadde. Delvis fordi antall timer med trolling ikke er hva de var, og delvis for å teste litt rimeligere utstyr. Tekotaene mine har vært tilnærmet uslitelige, utover det jeg anser som normalt vedlikehold, men de koster en hel del penger også.


Uansett utfall, viser dette at trollingmiljøet spesielt og sportsfiskemiljøet generelt har hjerte! Jeg har ikke bedt om dette, men er ydmyk så det holder her.


TAKK