Hva er dette? What is this?

Her skriver vi først og fremst om ting relatert til sportsfiske, men det sniker seg sikkert inn andre ting som vi driver med også. Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

We are writing about stuff mainly connected to sportsfishing, but also other things that we do. Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com. Thanks.

tirsdag 27. september 2016

Ny skribent på Team Colibri - Lars H

Etter to gjesteopptredener på bloggen via Dag sine innlegg var det dags for meg å tre inn i forfatterrollen. Takk for tilliten, Dag og Erik!

Jeg heter Lars, er fra Hadeland og kommer til å skrive om gjennomførte turer samt testing av utstyr. Ettersom jeg bor i innlandet, dreier fisket seg i all hovedsak om ferskvann.
Legg til bildetekst

De siste årene har fisket handlet mye om fiske etter abbor og gjedde, men jeg passer på å ta noen turer etter både ørret og røye.
Det er vanskelig å kjøre forbi slike plasser uten å prøve fiskelykken

Ettersom jeg bor like ved et godt fiskevann har jeg lagt ned mye tid der opp gjennom årene. Dette vannet har gjennomgått flere endringer de siste tiårene. Det gikk fra å være et meget godt ørretvann til et av Norges beste gjeddevann på kort tid. Dette medførte et vanvittig fiskepress ettersom vannet er eid av grunneiere rundt vannet, og tidligere ikke har hatt noe formelt regelverk. På bakgrunn av dette kan det ikke karakteriseres som et godt storgjeddevann lenger, men det finnes noen svære der fortsatt, og det er som kjent håp i hengende snøre!

Sommeren 2015 var første gang det løsnet skikkelig med tanke på abborfisket. Til tross for å ha lurt flere storabborer inntil båten med wobbler og jigg var det først sommeren i fjor at jeg landet abbor rundt kiloen. Jeg klarte riktignok ikke å bikke kilosmerket det året, men det manglet ikke mange gram! Etter det satte jeg meg som mål å få kilosabbor i 2016, og nådde målet på en av de aller første turene jeg satset skikkelig. Juni i år var måneden jeg skulle legge mest vekt på basert på foregående år.
1,08 kilos abbor fra juni 2016
Bildet viser årets første kilosabbor på vei tilbake i sitt rette element. Jeg hadde aldri forestilt meg at dette skulle være en av fire abborer over kiloen bare i løpet av en kort og hektisk sommersatsing.

Det fine med abbor er at den ikke trenger å være over kiloen for at man skal ha det moro. Om man finner en stim av abbor av det kaliberet som på bildet over, kan man ha et veldig artig fiske med lett utstyr!

mandag 26. september 2016

Hvor fort bør man kjøre under logging?

Det har etterhvert kommet mange alternativer på markedet for å enten lage helt egne dybdekart eller for å forbedre eksisterende kart.

"Hjemmelaget" dybdekart, Reefmaster i Google Earth
I DENNE artikkelen så vi på endel alternativer, og siden det har også Raymarine kommet på banen, noe vi skrev om HER. Siden det nå bare er Furuno av de store merkene som ikke har et eget alternativ for kartlegging, har svært mange brukere fått smaken på dybdekart basert på brukerdata. Da er det naturlig at det også blir endel spørsmål om hvor/ hvordan/ hvilken etc. Her skal vi se nærmere på et vanlig spørsmål: Hvor fort kan jeg kjøre når jeg logger?

Alle kombienheter (ekkolodd og GPS i en enhet) på markedet som har opptaksmulighet kan logge dybder uavhengig av hastighet, så lenge ekkoloddet har bunnkontakt. Men betyr det at det ikke spiller noen rolle hvor fort du kjører?
Insight Genesis på Lowrance Elite 7 Ti
Svaret på det er nei. Hastigheten du holder ved logging er avgjørende for kvaliteten på loggen, og selvfølgelig også for det ferdige dybdekartet. Hvor store avvik dybdekartet får fra virkeligheten har sammenheng med mange variabler, men her skal vi se på noen av de. Vi begynner med noen enkle fakta om hvordan ekkolodd fungerer.

Ekkoloddet er basert på lyd. Ekkoloddgiveren får en elektronisk impuls fra ekkoloddet, som gjør at giveren lager en lyd som beveger seg nedover i vannet med en hastighet av ca 1500 meter per sekund, eller 5400 kilometer i timen om du vil. Er det 750 meter dypt der du logger, tar det ett sekund fra lyden forlater ekkoloddgiveren, og til ekkoloddgiveren oppfatter ekkoet av den lyden. Et halvt sekund på vei ned, og et halvt sekund på vei opp. Siden de fleste av oss logger på langt mer beskjedne dyp enn 750 meter, kan vi nøye oss med å si at lyden i seg selv beveger seg fort nok for de fleste. Kjører du i 20 knop, beveger båten seg drøye 10 meter per sekund. På ekstreme dybder kan du "kjøre fra" ekkoloddsignalet, men det blir mest en teoretisk problemstilling.
Tette fine data som dette er det vi helst vil ha. Her data fra MBS.
Pinghastighet sier noe om hvor ofte ekkoloddet sender sin elektroniske impuls til ekkoloddgiveren, og følgelig hvor ofte ekkoloddgiveren sender ut en lyd. Høy pinghastighet gir mange og tette ekko, som igjen kan gi svært høy oppløsning på ekkoloddet. Blir pinghastigheten for høy, får man pingstøy. Dette er rett og slett en form for crosstalk, lydsignalene kommer så tett at det første signalets runde ned/ opp ikke er avsluttet før det andre signalet sendes. Dette forsterkes fordi lyden går flere runder opp og ned, den returneres fra bunnen men treffer også båten og sendes ned igjen for så å komme opp igjen. Lydsignalet blir omtrent som ballen i et flipperspill, der den kastes rundt i flere runder. Det er dette fenomenet som gir deg skyggebunnen, noe du kan lese mer om HER.

Det som ikke er en teoretisk problemstilling når du flytter deg ti meter i sekundet er hvor ofte loggen din oppdateres med dybde og posisjon. For alle merkene av marin elektronikk jeg har sett logger fra, Lowrance/ Simrad/ Eagle/ Humminbird/ Garmin/ Raymarine, så er den raskeste oppdateringen av loggen rett under ett sekund. Med optimale innstillinger går det snaut sekund mellom hver gang kombienheten lagrer en kombinasjon av posisjon og dybde. Dette er nesten forbausende likt merkene i mellom. Årsaken henger delvis sammen med det vi så på i avsnittene over, pinghastighet og lydens hastighet, delvis med hvor ofte GPS-posisjonen oppdateres og delvis med hvor rask hardvaren og programvaren som jobber er. 

Det leder oss til den første og mest opplagte årsaken til at man skal kjøre sakte når man logger. I 20 knop og med optimale innstillinger blir ditt dybdekart i beste fall basert på punktmålinger med snaue 10 meters avstand. Er bunnen flat er ikke dette noe problem, men der bunnen er ujevn eller heller kan kartet bli feil. Et nærliggende eksempel er Tyrifjorden, her kan dybden endre seg dramatisk når man forflytter seg ni meter horisontalt. Vi kan ofte se dybdeendringer på 10-20 meter, ved 9 meters horisontal forflytning. 

Den samme effekten får du der bunnen er ganske flat, men med enkelte ujevnheter. Disse mindre ujevnhetene kan være veldig viktige for oss som sportsfiskere, fordi de er viktige for fiskene. Det er nettopp der bunnen hovedsakelig er flat og uten spennende struktur, at den ene litt større steinen er standplassen til din neste personlige rekord. Kjører du fort under logging, er risikoen stor for at kartet ditt ikke viser deg den steinen.

Den neste årsaken til problemer for oss som lager dybdekart er ekkoloddgiverens vinkel. Undersiden på ekkoloddgiveren må være mest mulig i vater, er den ikke det går ekkoloddsignalet ut en i en annen retning enn rett ned. Siden ekkoloddet måler dybden basert på en forutsetning om at ekkoloddgiveren er i vater, og misvisningen i dybde vil variere med dybden dersom giveren ikke er i vater, er dette umulig å justere eller korrigere for. Du kan ikke justere opp dybden i loggen din med en gitt prosent basert på hvor mye giveren din er ute av vater. 

En båt er sjelden i vater. Så selv om ekkoloddgiveren er perfekt justert, vil man få mindre avvik. Vind, bølger og måten båten lastes på vil variere og gi avvik fra gang til gang. Akkurat det må vi pent leve med, frem til utstyr som måler dette avviket kommer så langt ned i pris at ekkoloddprodusentene tilpasser ekkoloddene til å kompensere med slike data. (Simrad har nylig kommet med kompensasjon for "heave", båtens bevegelse opp og ned i bølger, forutsatt at man har en sensor for dette.) Dette er teknologi som er rett rundt hjørnet i prisklassen vi sportsfiskere typisk er i, den har vært i bruk på kostbare ekkolodd i flere år. Men en ting vi ikke behøver å leve med er logging der vi vet at båtens vinkel i vannet er drastisk endret. Man kan selvfølgelig la være å logge den dagen man har fire litt ekstra matglade matroser sittende på babord ripe. 

Det mange ikke tenker på, er at også båtens hastighet påvirker ekkoloddgiverens vinkel. Når båten starter på sin planingsterskel, går baugen (nesa) opp og akterspeilet (bakenden) ned, for så å flate mer ut når båten er i plan. Problemet er derfor så til de grader der på vei opp og ned fra plan, da er ekkoloddgiveren absolutt ute av vater, og dybdene blir helt feil. Men også i plan blir det feil, fordi de færreste båter planer helt ut og fordi vanntrykket i høyere hastighet beveger på ekkoloddgiveren. 

Heldigvis utjevner de to siste faktorene hverandre noe. Skroget har en vinkel i plan, mens vannstrømmen presser giveren bakover og oppover, i motsatt vinkel av skroget. Derfor viser ekkoloddet noenlunde riktig dybde mens båten planer, men helt riktig blir det ikke. Dessuten vil disse to faktorenes forhold til hverandre variere med hastigheten, for eksempel blir typisk skrogets vinkel stadig nærmere vater etterhvert som farten øker, mens giveren presses stadig mer oppover når farten øker. Er du i tvil, så forsøk i holde hånden din nede i vannet når båten er i plan. Vanntrykkets krefter er enorme. 

La oss se på dette i praksis. Siden det ikke er mulig for meg å vurdere hvilke av alle disse mulige feilkildene som gir utslaget i eksemplene mine, skal jeg ikke forsøke å utbrodere akkurat det. Men jeg kan si at dette ikke har noe med hvilket elektronikkmerke du har i båten. Via mitt arbeid som administrator for dybdekart.no ser jeg ekkoloddlogger og sporlogger fra alle merker som kan logge, og alle får problemer i høy hastighet.

Bildet under er fra kartprogrammet Reefmaster, som kan behandle loggdata (sonarlogg eller sporlogg med dybde) fra stort sett alle merkene av marin elektronikk. Kartbildet her består av data fra både Lowrance, Simrad, Humminbird og Garmin, men som du ser er det en litt merkelig dyphøl midt i bildet i grønn farge. (Markert med en rød pin.)

Her er det noe rart
Jeg har kjørt her med egen båt flere ganger, men ikke sett noe slikt, så jeg tar en nærmere kikk på dataene som ligger til grunn for kartbildet.
Alle loggene, synderen trer frem.
Ser du på loggesporene over, ser du at de består av en serie prikker. Hver av disse prikkene er en enkelt punktmåling som inneholder dybde og GPS-koordinater. Loggen jeg har market med røde streker på hver side er kjørt i ca 10 knop. Du kan se at det er lengre mellom enkeltprikkene her enn i de andre loggene. Han som logger her har faktisk to ekkolodd i båten, både et Lowrance og et Garmin, så bildet over lyver litt siden det her er en Garmin-logg og en Lowrance-logg som ligger oppå hverandre og gjør at det ser ut som dette er en logg med ganske tette prikker (men ikke så tette som de hadde blitt i 2 knop).

Fjerner jeg disse to loggene endres kartbildet også.
Ingen logg i høy hastighet, ingen dyphøl.
Nå kunne det selvfølgelig ha vært en dyphøl akkurat der den raske loggen har kjørt, en høl så liten at loggene rundt ikke fanger den opp. Men ser du på det grønne området i overkant av bildene, ser du at også de endres når den raske loggen slettes. Det er ingen tvil om at den raske loggen viser feilaktig dybde.

Vi skal se på et eksempel til, fra en annen innsjø, denne gangen krysser det raske sporet igjen tregere spor, men forskjellen i dybde er enda tydeligere.
3 ulike hastigheter
Igjen sier fargen noe om dybden, og taler for seg selv. Vi ser at loggen i 18 knop viser en annen dybde enn både loggen i 3 knop og loggen i 14 knop.

Så hva er passe fart?

Hvor langt er et snøre? Svaret vil variere fra båt til båt. Jeg ser for eksempel fra egne båter at med min tidligere Silver, kunne jeg holde høyere hastighet enn med dagens Guymarine. Dette henger sammen med båtens skrog, balansen (vektfordelingen) og montering/ justering av ekkoloddgiveren. På dagens båt har jeg montert en av ekkoloddgiverne mine nettopp for å gi optimale resultater i plan, og bunnlinjen tegnes flott med den selv i båtens toppfart på 28,5 knop, men dybdene blir fortsatt feil. Du kan med andre ord IKKE slå deg til ro med at så lenge ekkoloddbildet ser bra ut, så blir loggen det også. Du må enten prøve deg frem, eller kjøre sakte. Min erfaring etter å ha sett på tusenvis av loggtimer fra over 100 båter, tilsier at de færreste bør logge fortere enn 5-6 knop og de fleste bør maksimalt kjøre i 4 knop når de logger.

Med denne artikkelens innhold i bakgrunnen, har jeg to spørsmål. 

1. Når vi VET at logging i (for) høy hastighet gir feil dybder i dybdekartet, hvorfor er ikke kartalternativene på markedet anrettet slik at de utelukker loggdata fra slike hastigheter? Insight Genesis er nærmest med sin grense på ca 20 knop, men som bildene over viser er også det for fort for at man skal få et så korrekt kart som mulig.

Disse alternativene lages av mennesker som har langt mer inngående kunnskap om både ekkolodd og dybdekart enn undertegnede som tross alt driver med dette på hobbybasis. De bør vite godt hva de driver med, og hva de forsøker å selge. Det leder til det andre spørsmålet.

2. Kan det tenkes at kampen om brukerbaserte dybdekart har blitt så hard at man tar snarveier bare for å blidgjøre kunden, uavhengig av hva som faktisk gir det beste dybdekartet for kunden? 

søndag 25. september 2016

Oslofjorden 25.09.16 - vrak i Oslos havn

Etter de to foregående rapportene fra vraksøk med ekkolodd, har jeg blitt kontaktet via både mail og Facebook av dykkere som ønsker seg mer informasjon. Det har også blitt noen forespørsler om ikke jeg kan logge opp noen steder med tanke på rekognosering før dykk.

Den første rapporten om en gammel reketråler utenfor Sandvikselva kan du lese HER. Rapport nummer to om enda et vrak utenfor Sandvikselva og ett ved Ildjernsflua kan du lese HER. Den første rapporten inneholder også informasjon om utstyret jeg bruker, og noen tips til hvordan det kan brukes.

Denne gangen var det en mail fra en dykker ved navn Erik som sendte oss ut på tur. Han ønsket at jeg skulle skanne over to områder helt inne ved Oslo, på kartbildet fra Gule Sider under har jeg grovt markert områdene jeg skannet over:
Her har jeg kjørt
Vi starter med å se på det jeg fant på østsiden av Gressholmen/ Rambergøya. Her ligger vrak av båter og lektere strødd ut over et ganske begrenset område. Jeg talte 14 klart definerte båter og 4 lektere, sannsynligvis er det flere men de ligger stedvis så tett at det er vanskelig å skille de fra hverandre.
Gressholmen oversiktsbilde i Google Earth
Bildet over viser biter fra sidescanloggen min, satt sammen til et bilde og vist i Google Earth. Du ser bukta inn mellom Gressholmen og Rambergøya i midten av venstre bildekant. Øverst til venstre ser du en flik av Gressholmen, nederst til venstre en flik av Rambergøya. Jeg har kjørt her flere ganger før, men da har jeg bare sett på det konvensjonelle ekkoloddet, ikke brukt skannende ekkolodd (StructureScan). Bruker man en ekkoloddgiver med smal nok konevinkel (dvs opp til ca 12 grader) er flere av disse vrakene synlige også med konvensjonelt ekkolodd, men da ser du selvfølgelig ikke om det som tegnes opp på skjermen er en bergknaus eller et vrak direkte. Du kan dog få hint om hva som er hva så lengde du også studerer hva som er rett under bunnlinjen som tegnes opp på ekkoloddet. For eksempel noe slikt, her med både tradisjonelt ekkolodd og downscan.
Skjermbilde fra HDS 5 med Airmar P66 og downscan
Skjermbildet over og under viser ikke samme sted, men det er uansett en hel del lettere å se hva man har rundt båten med sidescan:
Skjermbilde rett fra HDSen

Tilbake til alle vrakene. Det blir litt for mange til å liste opp posisjonen på alle, men tar du utgangspunkt i denne er du midt i smørøyet: N059.52.952, E010.43.602 Her er noen nærbilder rett fra Reefmaster, jeg kutter her vekk de delene av sidescan-bildet som ikke blir bra og belyser de delene hvor det er spennende ting:
Vrak
Flere vrak
Samme seksjon som over, men en annen del av loggen belyst
Klippet rett fra loggen
Så var det tid for å krysse inn mot Ormøya og skanne av havnebassenget. Her er det mye dypere vann, og jeg har ikke kjørt over der før med vanlig ekkolodd så jeg visste lite om hva som ventet meg. Håpet var å finne Elieser V, et hospitsskip som ble senket med overlegg i området i 1984. Hvis opplysningene om vraket på Dykkepedia stemmer, er hun 135,5 fot lang og 26,4 fot bred, på alle måter et skikkelig skip. I metriske enheter blir dette 45 meter lang og snaue 9 meter bred. I teorien et mål som bør være mulig å lokalisere selv på dypt vann.

Vel over området viste det seg at teori ikke nødvendigvis er sammenfallende med praksis. Desto nærmere fastlandet jeg kom, desto dårligere ble sikten i vannet. Det hjalp heller ikke at området hadde flere enorme stimer med småfisk og en hel del jagende makrell. Langt fra ideelle forhold.

Bildet under er fra min siste runde over området, nærmest fastlandet. I ytterkant av bildet ser jeg noe som lengdemessig kan stemme med Elieser, men jeg er for langt unna til å få et skikkelig bilde. Dette viser også nytten av å kunne se igjennom loggen hjemme på en PC, for dette så jeg ikke da jeg satt i båten. (Hadde jeg gjort det hadde det blitt minst et sveip til der.)

Muligens Elieser?
Vi koster på oss et bilde til av denne. Her ligger to segmenter av sidescan oppå hverandre og vi ser bedre lengden.
Kan det være?
Legger jeg bildet over i Google Earth ser du hvor nær dette ligger fastlandet. Det er 347 meter fra midten av det mulige vraket og inn til kranen til høyre i bildet:
Nære fastlandet
Bildene over kan vise langsiden på Elieser V, men det kan også være noe helt annet. En ny tur over, og da fra litt andre vinkler, er den eneste måten å fastslå hva det er for noe, da jeg ikke kjenner vrakets nøyaktige posisjon. Siden hva det nå er befinner seg såpass langt ut til siden har jeg ikke dybden heller. Dybde får jeg bare rett under båten, og den er en god bit unna. Omtrentlig dybde tipper jeg er rundt 50 meter, basert på kjent dybde utenfor og antatt helning mot land.

Det jeg derimot med sikkerhet fant, er et annet vrak lengre ut i bassenget. Dette vraket ser ut til å være rundt 17 meter langt og ligger på 58 meters dyp. Posisjonen er N059.52.891, E010.44.425
Definitivt et vrak
Slik så dette ut på HDS 5:
Vrak
Dette var forresten første gang jeg bruker selve mosaic-delen av Reefmaster, dvs muligheten til å klippe ut deler fra en eller flere sidescan-logger og sette de sammen til ett bilde. Jeg ser jeg har mye å lære før jeg behersker dette skikkelig. Ikke minst har jeg nå erfart at for å få maksimalt utbytte av denne funksjonen gjelder det å kjøre i så rett linje som mulig, så mye av tiden som mulig. Samtidig ser jeg at jeg nok kjørte litt for tette spor denne runden og med fordel kan øke fra de 50-60meterne jeg hadde mellom sporene denne gangen til det dobbelte så lenge dybden er over 20-30 meter.

Jeg kommer nok til å ta en skanningsrunde rundt Steilene også, der skal det ligge flere vrak på dybder som kan bli morsomme å se på. Så får vi se om det blir tid til en ny rundet med jakt på Elieser V etterhvert, men da helst etter litt nordavind så vannkvaliteten er bedre.